Lån

Bør du binde boliglånsrenten?

420 000 nordmenn tåler ikke en renteøkning over ett prosentpoeng, viser en undersøkelse utført av Respons Analyse for Sparebank 1. Samtidig har Norges Bank varslet at styringsrenten, nå på rekordlave 0,5 prosent, trolig løftes i løpet av 2018.

At en så stor andel mener de ikke tåler en renteøkning over ett prosentpoeng, tilsier at vi har vent oss til lave renter og et høyt forbruk. Mange nordmenn bør allerede nå øve seg på en renteoppgang ved å kutte ned på forbruket, men for noen kan det også være aktuelt å binde renten på hele eller deler av lånet.

Over tid har det vist seg at det som oftest ikke lønner seg å binde renten, forutsatt at økonomien tåler oppturene og nedturene som følger med over en lengre periode. Nå viser det seg derimot at for mange nordmenn vil ikke økonomien tåle en renteoppgang, og da kan fastrente være et godt alternativ. 

Vurderer man fastrente, bør det være med bakgrunn i at man ønsker forutsigbarhet og ikke for å spekulere i rentene. 

Velger man å binde renten på deler av lånet, anbefaler vi at denne delen er avdragsfri, og at du heller har nedbetaling på den flytende delen. Du kan fortsatt ha samme løpetid på den totale lånesummen. Når du velger fastrente, binder du deg til den nedbetalingsavtalen du gjør med banken. Det vil si at dersom du skal endre på vilkårene for tilbakebetaling av et fastrentelån, kan du risikere å måtte betale såkalt overkurs. Dersom renten du betaler på ditt fastrentelån er høyere enn det banken tilbyr som fastrente til nye kunder, vil banken tape penger på at du betaler inn ekstra. Dette tapet må du dekke – og det er dette som kalles overkurs. Er denne delen av lånet avdragsfritt, unngår man dette problemet, da det er lettere å gjøre endringer på delen med flytende rente.

Har man avdragsfrihet på fastrentedelen av lånet, bør man betale ekstra på den delen med flytende rente for å kunne opprettholde samme løpetid på lånet. Summen bør bli den samme som avdragene hadde blitt hvis hele lånet hadde flytende rente. Nedenfor har vi skissert to eksempler for å vise forskjellen mellom ett enkelt lån og et todelt lån:

Eksempel 1 - Ett boliglån:

Sum boliglån: 4 millioner
Nedbetalingstid: 25 år
Flytende rente 2,6%

Sum månedlige utgifter: 18 197 kroner

Eksempel 2 - Todelt boliglån: 

Flytende rentedel: 2 millioner
Flytende rente: 2,6%
Månedlige utgifter: 9 123 kroner

Fastrentedel: 2 millioner (avdragsfritt)
Fast rente: 2,6%
Månedlige utgifter: 4 333 kroner

Sum månedlige utgifter: 9 123 + 4 333 = 13 456 kroner

Hvis du i eksempel 2 også betaler 4 741 kroner ekstra hver måned på den delen av lånet med flytende rente, vil den månedlige utgiften og løpetiden på lånet i eksempel 2 bli det samme som i eksempel 1.

Nå er fastrentetilbudene noe høyere enn tilbudet på flytende rente, så du vil nok måtte betale en liten merkostnad for å binde renten. Mange velger å se på denne kostnaden som en forsikring mot høyere renter.

Vurderer du å binde renten på hele eller deler av lånet, kan du vurdere å gjøre det nå. Mange banker tilbyr lav fastrente, men den vil ikke forbli like lav. Husk at når du får vite at renten går opp, er det ikke sikkert at du får samme fastrentetilbudet som i dag.

Norsk Familieøkonomi