Har du opplevd at pengene bare forsvinner hver måned? Vi viser deg hvordan du bør organisere kontoene dine og få kontroll.
Oppdatert 26.05.2023
Har du et fast inntektsgrunnlag og noenlunde faste utgifter skulle en tro at det ikke var så vanskelig å ha kontroll på økonomien, men likevel er det mange av oss som fremdeles ikke helt forstår hvor pengene blir av på slutten av hver måned. Det er slettes ikke uvanlig.
Vi blir ofte kontaktet av medlemmer som sier at de i utgangspunktet har gode lønninger og god økonomi, men at pengene bare forvinner. Ofte er mye gjort ved å etablere gode rutiner, struktur og oversikter over egne kontoer. Gi de ulike kontoene navn som beskriver formålet og planlegg faste trekk som fordeler månedsbudsjettet riktig. Slik får du god oversikt over hvor mye som står igjen til husholdning og annet, og du kan lettere budsjettere.
Lønnskontoen
Lønnskontoen er utgangspunktet for økonomien din. Denne regnes gjerne som hovedkonto og brukskonto. Her mottar du lønn og setter opp faste trekk til de øvrige kontoene som regnings-, buffer- og sparekonto.
Regningskontoen
For å skape best mulig oversikt over dine faste utgifter kan det være lurt å opprette en regningskonto. Ta utgangspunkt i kontoutskrifter et stykke tilbake i tid og se på tidligere betalte regninger, lån og lignende utgifter. Med dette som utgangspunkt beregner du hvor mye de gjennomsnittlige utgiftene dine er hver måned. Dette beløpet settes opp som et fast trekk fra lønnskonto til regningskonto på lønningsdagen.
Opprett også AvtaleGiro, eFaktura eller lignende faste trekk fra denne kontoen. Da sparer du fakturagebyrer. Du kan også be banken om å lage faste trekk til lån fra denne kontoen.
Bufferkontoen
Dette er den viktigste sparekontoen og sikrer deg mot uforutsette utgifter. Den vanlige anbefaling er at bufferkontoen skal utgjøre to månedslønner. Det er som regel nok til å dekke de vanligste uhellene som rammer, for eksempel behov for ny vaskemaskin, service på bil eller lignende.
Det kan dog være vanskelig å spare opp så store summer på kort tid. Sett derfor av det du klarer i starten slik at du får bygget opp bufferkontoen til ønsket nivå. Når du har bygget opp bufferen kan det være lurt å fortsette sparingen med noen hundrelapper i måneden. Slik holder du saldoen på et fornuftig nivå.
I utgangspunktet er en bufferkonto det samme som en sparekonto, men formålet er litt ulikt. Pengene på denne kontoen må være raskt tilgjengelig da du aldri vet når et uforutsett behov kan melde seg. Vær derfor oppmerksom på eventuelle uttaksbegrensninger eller lignende, slik at dette ikke begrenser deg.
Sparekontoene
Du kan ha så mange sparekontoer du vil. Gjerne én konto for hvert formål, for eksempel en egen feriekonto til familieturen, og en for venneturen. Når du etablerer sparekontoer bør du sjekke innskuddsrenten i din nåværende bank og deretter sammenligne med andre banker. Dette gjør du enkelt ved hjelp av vårt Innskuddsbarometer på nett. Du kan gjerne ha sparekontoene i en annen bank enn din daglige – forbruksbankene har som regel de beste innskuddsrentene.
Egne og felles kontoer
Strukturen på disse kontoene kan variere mellom enslige, samboere og ektepar. Etablerer dere felles kontoer er det viktig å ha kontroll på hvem som er hovedeier av kontoen og gi den andre fullmakt dersom det gjelder felles midler. Blir det et brudd eller den ene parten faller fra er det da viktig at det framkommer i kontrakt at dette er felles konto med felles penger.
