Et fortvilende spørsmål foreldre stiller seg. De fleste foreldre ønsker sterkt å kunne hjelpe barna inn i boligmarkedet. Mange klarer å løse dette ved å stille som kausjonist eller gi forskudd på arv. Men ikke alle har mulighet til å stille opp av en rekke ulike årsaker. Hvilke alternative måter kan barna komme seg inn på boligmarkedet?
Boligmarkedet og boliglånsforskriften gjør det vanskelig for unge å få kjøpt egen bolig. Med et krav om 15 prosent i egenkapital kan det gå mange år før boligdrømmen kan realiseres. Den gjennomsnittlige leieprisen i Norge ligger i dag på over 9.000 kroner, og det kan være krevende å opparbeide seg en egenkapital som ung.
Legge grunnlaget tidlig
Grunnlaget for om barna blir opptatt av sparing og god økonomisk bevissthet starter i tidlig alder. Pengesnakk bør komme så tidlig som mulig slik at økonomi blir er kjent tema fra de er små. Det er viktig å ha motet til å snakke om privatøkonomi sammen med barna – spesielt i situasjoner som er vanskelige.
Det kan virke som at alle rundt deg har mer enn nok penger til å støtte barna i boligkjøp, men dette er langt fra sannheten. Det er mange som står midt oppi en utfordrende økonomisk situasjon, som gjør det helt umulig å hjelpe til med store beløp. Samtaler om økonomi er desto viktigere å ha med barna, for å gi dem et realistisk bilde på hvor mye de selv må spare til bolig.
BSU-sparing
Selv om fremtidsutsiktene tilsier at du kanskje ikke kan stille hverken som kausjonist eller gi forskudd på arv, kan en julegave på BSU-kontoen være vel så bra. Starter du med å gi et lite pengebeløp til bursdag og jul vil dette utgjøre store summer over tid. Det er også en bonus dersom du klarer å oppmuntre barnet ditt til å spare her, både for å få skattelette, men også ved å være åpen om at det kan bli vanskelig å hjelpe dem inn selv.
På en BSU-konto får man en langt høyere rente enn på en vanlig sparekonto. Renten ligger som regel over 3 prosent ifølge Rentebaroemteret. En BSU-konto kan fylles på inntil 27 500 kroner i året, og opp til 300.000 kroner innen eier av konto har fylt 34 år.
Leie til eie konseptet
Leie-eie, leie til eie og deleie. Alle konseptene som er nevnt har en ting til felles: ordninger som skal gjøre det lettere for unge å komme inn på boligmarkedet. Det er store forskjeller blant aktørene som tilbyr dette, men konseptet er tilnærmet likt. Prisen leiligheten var taksert til ved leiestart blir stående på stedet hvil frem til leieavtalen er over. Altså en leilighet verdt 2 millioner i 2021 blir solgt for samme pris ved kontraktslutt. Leiekontraktene er som regel på et sted mellom 3-6 år.
Andre tilbydere velger at en del av månedsleien går til nedbetaling av boligen i tillegg. På denne måten betaler du ned på boligen, samtidig som markedsprisen er den samme, som gjør at egenkapitalkravet blir langt lavere ved leieslutt. En leilighet til 2 millioner kan da etter 5 år koste 1.5 millioner å kjøpe, og egenkapitalkravet har derfor sunket med 75.000 kroner.
De fleste leie til eie-konseptene tilbyr en leieavtale til markedspris som i dag ligger på rundt 9.000 kroner, og dette kan gi rom for å spare penger på siden. Dersom leietaker likevel ikke ønsker å bo i boligen etter endt periode er det ingen kjøpsplikt på boligen.
Deleie er en annen mulighet for å komme seg inn i markedet. Her kjøper du minst 50 prosent av leiligheten, og kan over tid oppjustere eierandelen når økonomien tillater det. Egenkapitalkravet blir med dette langt lavere, og det vil være langt mer overkommelig for mange.
