Dessverre er det ikke særlig tegn til at krigen i Ukraina skal ta slutt med det aller første.
Vi er alle dypt rystet og forferdet over det som skjer, og med den eskalerende situasjonen er det også naturlig at mange investorer der ute blir bekymret.
Krig er dessverre noe finansmarkedene alltid må forholde seg til. Ofte er det også slik at usikkerheten i markedene er aller størst under opptrappingen til krig, som igjen kan føre til at markedene reagerer opp (ikke ned) når en krig faktisk bryter ut. Trolig fordi usikkerheten OM det skal bli krig da er tatt bort. Men med en eskalerende situasjon, og eskalerende frykt, så har aksjemarkedene på nytt opplevd en såkalt «risk off» appetitt.
Denne krigen påvirker selvfølgelig både aksjemarkedene og rentemarkedene, og ikke minst energiprisene. Økte energipriser merker også de som ikke sparer i aksjer eller fond. Og for Norges største selskap, Equinor, er selvfølgelig økte energipriser lønnsomt. Men høyere strømregning og bensinpriser gagner ikke deg og meg. Så økte priser og inflasjon er fortsatt et svært aktuelt tema for 2022, og har ikke blitt mindre aktuelt med krigen som pågår.
Samtidig er det også slik at denne situasjonen legger en demper på sentralbankenes iver etter å sette opp rentene, eller kutte i de kvantitative lettelsene. Og lavere renter lenger gjør i utgangspunktet aksjer mer attraktive. I inflasjonsøyemed så har også aksjer en iboende sikring mot prisstigning. Stiger prisene, så setter de enkelte selskapene også opp sine priser, på generell basis. Aksjer er med andre ord fortsatt en foretrukket aktivaklasse for de med lengre horisont.
Det er som alltid vanskelig å spå veien videre, men vi må gjenta viktigheten av å ikke tenke kortsiktig når det kommer til langsiktig sparing.
Jeg vil gjerne trekke en parallell til Oljefondet, som (på tross av at mange hadde sterke meninger om det motsatte) kjøpte aksjer på de verste dagene under siste finanskrise i 2009. I etterpåklokskap var dette de beste dagene å kjøpe aksjer. Oljefondet kjøpte det som var blitt billigere, enkelt forklart.
Som Oljefondet, så er vi også opptatt av god diversifisering (spredning) og ser heller svingninger som mulighet i et langsiktig perspektiv.
Ved rebalansering (over lang tid) vil man også skape en vesentlig bedre risikojustert avkastning i porteføljen har Norges Bank konkludert med.
Dette er også vår erfaring og synspunkt. Vi forvalter etter samme prinsipp, hvor vi ønsker å skape best mulig avkastning innenfor den enkelte investors risikoramme.
Jevn sparing, og også gradvis oppvekting gir «rebalanseringsfordel» i alle porteføljer. Dette er en svært effektiv måte å «dra nytte av» markedssvingningene.
Når det kommer til «timing» av markedene, så er konklusjonen ganske enkel, rent statistisk; De fondskundene med den beste avkastningen, hadde glemt at de eide fondene. Altså ikke de som forsøkte å time markedet. Sistnevnte har i snitt dårligere avkastning enn markedet over tid, viser statistikken.
Verdien av diversifisering ser vi også tydelig nå, når Oslo Børs med Equinor i spissen, når all time high i kjølvannet av oppstarten av denne krigen.
Vi har vektet opp Norge, og holder på vår overvekt mot Norge en stund til. Vi vil alltid ha en aktiv holdning til alle investeringene i våre porteføljer, og vil vekte om og endre eksponeringen over tid. Både med tanke på eksponeringen innenfor aksjer (med tanke på region og sektor osv), men også innenfor rentesiden (korte, lange, høye eller lave osv), og også vektingen mellom nettopp aksjer og renter som aktivaklasser.
Valuta er også med å diversifisere eksponeringen til enhver tid, og ofte gir dette en balanserende effekt da den norske kronen gjerne faller når børsene ute faller kraftig. Dette så vi veldig tydelig under «korona-krisen» og det innledende børsfallet den gangen. Og også den gangen traff børsene bunnen når nyhetene var «verst». I noen porteføljer har vi også noen råvarer, eller gull for å være spesifikk. Nettopp for egenskapen som diversifiserende aktiva for forbedret risikojustert avkastning over tid.
Hvor man treffer bunn i enhver krise er umulig å spå, men når Trygve Hegnar skrev på forsiden av Finansavisen i 2003 (etter at IT-boblen hadde sprukket) at man burde selge alt og grave seg ned, så traff også Børsen bunnen samme dag. For så å stige flere hundre prosent de påfølgende årene. Så selv proffene kan gjøre denne feilen. Vår jobb er å styre porteføljene rasjonelt, til enhver tid.