Boligdrømmen virker mer og mer fjern for mange unge. Med stigende boligpriser, høye renter og færre boliger til salgs, blir det stadig vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet. For mange er det rett og slett umulig uten en hjelpende hånd fra foreldrene. Men hva er egentlig best hvis du som forelder ønsker å bidra? Bør du stille som kausjonist eller medlåntaker?
I begynnelsen av 2025 ble kravet til egenkapital senket fra 15 til 10 prosent. Selv om dette gir et lite pusterom, gjelder fortsatt regelen om at du kun kan låne inntil fem ganger inntekten din. Det vil si at hvis du tjener 600 000 kroner i året, kan du maksimalt låne 3 millioner kroner.
Men det stopper ikke der. Banken regner med all gjeld når de vurderer hvor mye du faktisk kan låne. Har du for eksempel 250 000 kroner i studielån, trekkes dette fra lånebeløpet. Det betyr at du maksimalt kan låne 2 750 000 kroner. Har du i tillegg et billån eller en ubenyttet kredittkortgrense, må også dette inkluderes i regnestykket.
For mange unge betyr dette at de ikke har nok egenkapital eller lånekapasitet til å få boligdrømmen til å gå i oppfyllelse. Det er her foreldrene ofte kommer inn i bildet. Noen hjelper til med egenkapitalen, mens andre velger å stille som kausjonist eller medlåntaker.
Det som passer best for deg avhenger av din økonomi og hvor mye ansvar du er villig til å ta på deg. Samtidig kan det være store forskjeller på hva som lønner seg skattemessig, så det er verdt å sette seg godt inn i alternativene før du tar et valg.
Hva er forskjellen?
Når du søker om boliglån og banken krever ekstra sikkerhet, kan noen hjelpe ved å stille som enten kausjonist eller medlåntaker. Selv om mange blander disse to begrepene, er det faktisk ganske store juridiske forskjeller mellom dem. Det er først og fremst graden av ansvar som skiller de to.
En medlåntaker tar på seg et større ansvar enn en kausjonist. Når du stiller som medlåntaker, deler du hele ansvaret for lånet med hovedlåntakeren. Det betyr at hvis barnet ditt ikke kan betale, så må du gjøre det.
Begge parter er altså like ansvarlige for at lånet blir betalt i henhold til avtalen. En medlåntaker er ansvarlig for lånet helt frem til det er fullstendig nedbetalt, uavhengig av hvem som betaler. Det er med andre ord en stor forpliktelse.
En kausjonist, derimot, har et mer begrenset ansvar. Du kan stille som kausjonist for hele eller deler av lånet, men du er bare ansvarlig for å dekke det hvis hovedlåntakeren ikke klarer å betale.
En viktig forskjell er at kausjonisten kan tre ut fra kausjonsansvaret når låntaker har god nok betalingsevne til å håndtere lånet selv. Dette er ikke tilfelle for en medlåntaker, som er ansvarlig for hele lånet frem til det er nedbetalt.
Kort oppsummert deler en medlåntaker hele ansvaret for lånet sammen med hovelåntakeren, mens en kausjonist fungerer mer som en sikkerhetsgaranti for banken. Kausjonist brukes som regel når du mangler penger til egenkapital, mens medlåntaker ofte blir løsningen hvis inntekten ikke er høy nok til å dekke bankens krav.
Hva er mest gunstig?
Hvis du har stabil økonomi, og barnet ditt har god betalingsevne, kan det faktisk være lønnsomt å være medlåntaker, selv om de ikke nødvendigvis trenger det.
Som medlåntaker får du muligheten til å fordele lån og renter i skattemeldingen sammen med hovedlåntaker, akkurat som dere ønsker. Hvis du betaler formuesskatt, kan dette være en gunstig løsning.
La oss ta et eksempel: Sønnen din tar opp et boliglån på 3 millioner kroner, og du stiller som medlåntaker. Da kan dere fritt fordele lån og renter i skattemeldingen slik dere vil. Det spiller altså ingen rolle hvem som faktisk betaler hva, så lenge det utgjør 100 prosent av lånet og rentene til sammen.
Hvis du fører hele lånet i din skattemelding, kan du redusere formuen din med 3 millioner kroner. For de fleste ligger formuesskatten på 1 prosent, som betyr at du kan få redusert formuesskatten din med hele 30 000 kroner hvert år. Siden lånet står på deg, er det også du, og ikke sønnen din, som får skattefradraget for rentene. Men du har mulighet til å overføre rentefradraget til sønnen din i ettertid, slik at han får fradrag for rentene han faktisk har betalt på lånet.
Det er helt skattefritt å gi et pengebeløp som gave, uansett grense. Det eneste du må huske på, er at hvis gaven er på over 100 000 kroner, må det oppgis i skattemeldingen. Men det fører ikke til noen ekstra skatt.
Dette er en vinn-vinn-situasjon som mange kanskje ikke er klar over. Men det gjelder selvsagt kun i situasjoner hvor du betaler formuesskatt, samtidig som sønnen din ikke har nok formue til å måtte betale formuesskatt selv.
Kausjonister har ikke den samme muligheten til å fordele gjeld og renter fritt, og kan derfor ikke dra nytte av denne skattefordelen.
Viktig å tenke seg nøye om
Det finnes dessverre ingen enkel fasit på om det er best å stille som medlåntaker eller kausjonist. Dette valget avhenger av den økonomiske situasjonen til alle involverte, så det er viktig å tenke seg godt om før man tar en beslutning.
Husk at hvis du velger å hjelpe ett av barna dine, for eksempel ved å stille som kausjonist, kan dette begrense hvor mye du kan hjelpe de andre barna senere. Har dere flere barn, kan det derfor være lurt å tenke langsiktig og finne en løsning som gir deg muligheten til å hjelpe flere uten å sette hele økonomien på spill.
En annen ting å vurdere er at det å stille som medlåntaker eller kausjonist kan påvirke dine egne lånemuligheter. Du kan oppleve at det blir vanskeligere å låne til egen bolig, hytte eller andre prosjekter, fordi du har påtatt deg et økonomisk ansvar på vegne av barna dine.
Men det aller viktigste rådet er at du aldri bør stille som kausjonist eller medlåntaker med mindre du faktisk har råd til det. Hvis den du hjelper plutselig ikke klarer å betale, kan det få alvorlige konsekvenser for deg.