En gledelig nyhet er at det fra 1. januar i år har blitt langt gunstigere å spare i rentefond. Nå trenger man ikke lenger å betale løpende skatt på rentefond. De nye reglene gjør at du kan utsette skatten og la pengene vokse raskere enn på en vanlig bankkonto. I praksis betyr det at du nå kan få renters rente-effekt på skatten.
Hvem gjelder dette?
Dette vil i praksis kunne hjelpe alle som har litt overskudd til å spare, enten man har en liten «bufferkonto» for uforutsette hendelser eller mer konkrete spareformål som ny bil eller lignende. Vi anbefaler alle å ha en liten buffer, slik at man kan dekke noen utgifter uten å måtte gå i banken for å låne penger, eller selge seg ut av fond eller annen langsiktig sparing. Det er derfor alltid fornuftig å ha litt penger på en sparekonto, som man raskt kan få ut ved behov, og uten noen form for risiko.
Men det kan helt klart være en fordel å sette noe i rentefond også. Normalt får man litt høyere rente der enn på sparekonto, og nå får man også en skattefordel i form av utsatt skatt på rentene. Begge deler er positivt for deg.
Det finnes mange forskjellige rentefond, og noen av rentefondene har svært lav risiko. De er dermed et veldig godt alternativ til sparekonto i banken.
Renters rente - en snøball som triller
Renters rente-effekten blir ofte omtalt som «verdens åttende underverk» og har blitt tilskrevet Albert Einstein som universets aller sterkeste kraft.
Dette er en matematisk prosess der tidligere avkastning gir ny og økt avkastning i påfølgende år. Dette skaper det vi kaller en eksponentiell vekst over tid, hvor pengene vokser stadig raskere.
En av verdens mest suksessrike investorer, Warren Buffett, har beskrevet renters rente-effekten som å lage en liten snøball som man triller ned en veldig lang bakke. Når snøballen triller ned bakken, samler den mer og mer snø.
På et av de årlige aksjonærmøtene i Berkshire Hathaway, der Buffett er største eier, var det en av aksjonærene som spurte hvordan man kunne bli milliardær. Buffet svarte følgende: «Trikset er å ha en veldig lang bakke, som enten betyr at du må starte når du er veldig ung, eller at du lever til du er veldig gammel.»
Før: Lavere rente og mer skatt
Ifølge Statistisk sentralbyrå har norske husholdninger og ikke-finansielle foretak rundt 3.000 milliarder kroner stående på bankkontoer uten bindingstid. En stor del av disse pengene kunne jobbet langt hardere for eierne sine.
Når vi vet at gjennomsnittlig rente på disse pengene er rundt 2,5 prosent, er det en ganske betydelig oppside for mange å heller benytte seg av rentefond.
Såkalte likviditetsfond, som er de tryggeste rentefondene, gir typisk et par prosent mer enn dette igjen. Og hvis man ikke betaler skatten underveis, blir denne fordelen bare enda større.
Renters rente-effekten fungerer som sagt slik at fordelen bare blir større og større for hvert år som går.
Gunstigere regler
Fram til nyttår har rentefond fungert slik at du har blitt beskattet for avkastningen hvert eneste år, enten du tok ut pengene eller ikke. Dette har skjedd gjennom en teknisk utdeling av nye andeler ved årsskiftet (som utgjorde rentene for året før).
Dette er en prosess mange investorer har funnet forvirrende, og som har skapt ekstra arbeid med bokføring og årsoppgjør. Nå har endelig regjeringen tatt til seg kritikken som har kommet fra bransjen over mange år, og fjernet denne løpende beskatningen.
Da blir også norske rentefond lik utenlandske rentefond, hvor forskjellen tidligere var klart urettferdig for de norske. Nesten alle norske fondsforvaltere hadde også meldt om mulig flytting til Sverige eller andre land med gunstigere regler.
Nå slipper altså de norske fondene å flytte ut av landet, og vi som forbrukere slipper løpende beskatning.
Fra 2026 blir rentefond såkalt «akkumulerende». Det betyr at:
• Ingen årlig skatt: Du betaler først skatt den dagen du faktisk selger fondet.
• Renters rente-effekt: Siden du slipper å betale 22 % skatt hvert år, blir disse pengene stående i fondet og gir deg ytterligere avkastning.
• Fordel med endringen: Den utsatte beskatningen gjør at mer penger forblir investert, noe som øker forventet avkastning sammenlignet med årlig beskatning.
• Bankinnskudd: Bankinnskudd er ikke omfattet av denne utsatte skattefordelen, og renter fra bankkonto beskattes fortsatt årlig.
• Høyere rente: Lavrisiko rentefond (eller likviditetsfond, som de kalles) gir typisk noe høyere rente enn en god høyrentekonto i banken.
Nå: Høyere rente og lavere skatt
Det er helt klart en fordel å utsette skatten så lenge som mulig, og få avkastning på det du skylder Skatteetaten i mellomtiden. Denne fordelen blir også større jo høyere avkastning du har på investeringene.
Når rentefond typisk har høyere rente enn sparekontoer, og man samtidig betaler mindre skatt, blir denne fordelen ganske stor over tid.
Eksempelvis blir 100 kroner på en bankkonto med 3,5 % rente til 128 kroner etter 10 år. Hadde man derimot fått 5 % rente og utsatt skatten, ville dette blitt til 163 kroner. Det er 27 % mer etter 10 år.
Hvis begge alternativene hadde gitt 5 % rente, ville man fortsatt sittet igjen med 11 % mer etter 10 år med utsatt skatt i rentefond.
Rentefond er ikke det samme som bankkonto
Rentefond er et veldig godt alternativ til bankkonto dersom du skal spare over litt tid. Men det er viktig å vite at det ikke er det samme som en bankkonto.
Likviditetsfond er det alternativet som har lavest risiko av sparealternativene, men det har fortsatt høyere risiko enn bankkonto.
Som kunde i en norsk bank er sparepengene dine sikret fra første krone og opp til 2 millioner kroner per kunde per bank. Denne tradisjonelle bankgarantien får man imidlertid ikke med rentefond. I et rentefond investeres pengene i rentepapirer som omsettes i et fritt marked. Verdien kan derfor svinge fra dag til dag, og både stige og falle som følge av hendelser i markedet.
Det tar også typisk et par dager å ta ut eller sette inn penger i fond, så det er heller ikke helt sammenlignbart med en bankkonto. Som nevnt innledningsvis kan det derfor være lurt å alltid ha en buffer på en sparekonto i tillegg.
Pose og sekk
Selvfølgelig kan man ha flere typer sparing samtidig. Eksempelvis er det trolig enda smartere å benytte aksjefond hvis sparehorisonten er veldig lang, for eksempel ved pensjonssparing.
Penger man vet at man skal bruke i nærmeste fremtid, kan med fordel stå på en høyrentekonto, og rentefond passer veldig godt til «trygge penger» som skal stå i noen år.
Medlemsfordel i Norsk Familieøkonomi
Har du penger du ønsker å investere, men er usikker på hvordan du skal gå frem, hvor du bør investere eller ikke ønsker å gjøre det selv? Da kan Noon Invest være en god løsning for deg.
Noon Invest gjør det enkelt å investere i fond. Du forteller om dine ønsker og behov, og basert på svarene dine setter de sammen en portefølje som er tilpasset deg og din risikoprofil. De følger opp investeringene for deg og sørger for god spredning og en balansert risiko, slik at du får en profesjonell spareløsning uten unødvendig høye kostnader.
Som medlem i Norsk Familieøkonomi får du 5 % rabatt på forvaltningsgebyret hos Noon Invest. Du kan enkelt bli medlem her!