Publisert: 30.11.2009
Innsendt av: Usikker Selger, 08.12.2009
Vi solgte en bbl-leilighet i sommer med overtagelsedato 15.sept. Da kjøper ikke fikk ordnet med finansiering innen 15.sept, fikk de utsettelse frem til 15. okt, og deretter til 5.nov. 10% av kjøpesum ble betalt 15.sept, og ytterligere 40,000 ble innbetalt 5.nov mot at vi gav kjøper utsettelse frem til 5.des. Nå har fortsatt kjøper ikke mulighet til å betale resterende av kjøpesum, og vårt spørsmål i denne forbindelse er hvem som blir sittende igjen med regningen dersom kjøper ikke kan dekke påløpte kostnader, som påløpt husleie fra 15.sept, strøm etc, i tillegg til mellomværende dersom leiligheten blir solgt til en lavere pris. Utfra kontrakten er det jo kjøper som skal dekke dette, men når de ikke har finanser?? Da er det vel vi som selger som sitter med "svarteper"? evt må sende en torpedo på kjøper?? :)
Hei
I de tilfeller hvor kjøper ikke betaler kjøpesummen i tide har dere som selger krav på forsinkelsesrenter fra forfallstidspunktet (normalt det avtalte overtagelsestidspunktet) og frem til betaling skjer. Går det veldig lang tid før kjøper betaler, slik det ser ut til å ha gjort i denne saken har dere krav på å heve kjøpet, gjennomføre et dekningssalg og kreve deres økonomiske tap dekket av den første kjøperen.
Dersom den første kjøperen ikke har midler til å dekke dette kravet står man selvfølgelig i en vanskelig situasjon. Da er det viktig at man har skaffet seg rettssikkerhet for kravet, og at man følger opp dette fremover i tilfelle vedkommende får midler i fremtiden. Det kan også være aktuelt å vurdere å rette et krav mot eiendomsmegler dersom dere benyttet dette.
En slik sak er komplisert, og vil nok være tung å dra alene. Vi vil derfor anbefale at dere lar deg bistå av advokat for å sikre deres rettigheter. Dette er en sak vi kan bistå dere med, og dere er selvfølgelig velkommen til å kontakte undertegnede direkte på tlf 22 40 23 14 for å diskutere saken.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
Torstein Bjørkgård
Advokatfullmektig
Innsendt av: Ulf, 08.12.2009
Hei, Jeg skriver til deg som medlem i Norsk Familieøkonomi, og som styremedlem i et sameie. Og ber om råd til løsning av en liten sak. Vi bor på på Røa og eier bolig og tomt, og er medeier i tilliggende sameie som eier interne veier, lekeområde og garasjeanlegg. Vi ble tilvist garasje ved kjøp av bolig, og noen har personlig fått installert portåpner, hyller og diverse i ’sin garasje’. En av beboerne har kjørt i og skadet garasjedøren til en annen. De har en tid forsøkt å løse saken seg i mellom, ved at skadevolder har bedt et firma bytte den skadede garasjedøren. Det har firmaet gjort, men de levert en mindre solid dør med litt avvikende dimensjon. Da de installerte døren skadet de vedkommendes portåpner. Nå har den ene beboeren kontaktet sameiestyret. Jeg spør så; - Er garasjedøren egentlig en sak mellom skadevolder og sameiet. - Og er portåpneren en sak mellom skadevolder og han som brukte og fikk installert og bekostet denne, eller er portåpneren også sameiets eiendom? - Hvordan bør sameiestyret gå frem for å løse saken?
Hei
Det klare utgangspunkt er at en seksjonseier selv har ansvar for skader og vedlikehold på egen bruksenhet, herunder også garasjeplass der denne er tilknyttet den enkelte seksjonen. Dersom en person påfører seksjonen skade vil det kunne oppstå et erstatningskrav mellom seksjonseieren og skadevoller. Sameiet som enhet er normalt ikke part i denne tvisten.
Det vil imidlertid kunne være slik at garasjeanlegget er å anse som fellesareal, og at det i så tilfelle vil være sameiet ved dets styre som er skadelidt i et eventuelt erstatningskrav. Du vil her måtte søke svar i sameiets vedtekter og seksjoneringsbegjæring som avgjør hva som er fellesareal og hvordan vedlikeholdsansvaret for dette arealet skal fordeles.
Etter mitt skjønn bør sameiets styre engasjere seg i saken uavhengig av ansvarsforholdet mellom seksjonseier og sameiet. Du skriver at det er installert en feildimensjonert og mindre solid dør, noe som vil kunne være i strid med sameiets vedtekter. Ofte har sameiet interesse i at det opprettholdes en enhetlig fasade, samt at det er tilstrekkelig tyveri og innbruddssikring i hele garasjeanlegget.
Jeg håper dette hjalp dere litt på vei i saken. Vi kan gjerne bistå dere mer direkte i denne saken dersom vi får tilgang til vedtekter og seksjoneringsbegjæring. Ta i så tilfelle direkte kontakt med undertegnede.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
Torstein Bjørkgård
Advokatfullmektig
Innsendt av: anonym, 07.12.2009
Har en onkel som ikke har egne barn. Vi er bare to søsken som muligens arver. Vi har ingen kontakt med han. Er det noe automatikk i at vi får beskjed når han dør? Eller må vi følge med selv! Han var ikke snill med oss barn!!
Som regel vil begravelsesbyrået som engasjeres i forbindelse med bisettelsen ta kontakt med lensmannen og tingretten i distriktet avdøde bodde. De nærmeste pårørende kan også selv melde fra om dødsfall.
Skifteseksjonen i tingretten skal deretter kontakte de aktuelle arvingene, da det må avklares om disse ønsker å skifte boet privat eller offentlig. Tingretten avventer i 60 dager for å se om arvingene melder fra selv; deretter søkes det i offentlige registre, blant annet folkeregisteret, for å finne frem til de aktuelle slektsarvinger. Man kan imidlertid ikke stole på at alle arvinger blir funnet/registrert i denne prosessen, så derfor kan det være lurt av dere å følge med selv også.
Har deres onkel disponert over hele sin formue i testament, og dette testamentet enten er oppbevart i tingretten, eller blir sendt inn i etterkant, vil tingretten kun forholde seg til testamentsarvingene. Dersom dere som slektsarvinger ønsker å bestride et eventuelt testament, er det viktig at dere selv tar kontakt med tingretten. Dere vil i så tilfelle ha krav på å få en kopi av testamentet.
Det gjøres oppmerksom på at det er en frist på 10 år til å kreve arv etter at en person er falt fra.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
Tove Berggaard
Advokatfullmektig
E-post: tove.berggaard@legalis.no
Innsendt av: anonym, 07.12.2009
Vår hyttetomt i Risør er en av fire tomter som er skilt ut fra en eiendom. Når vi kjøpte hytta i 2005, var to av tomtene bebygd. Forrige eier av vår hytte og eier av den andre hytta gikk sammen om å bygge et renseanlegg som var dimensjonert for fire hytter. Hytte nr. tre skal koble seg til renseanlegget til sommeren. Nå krever forrige eier av vår hytteeiendom, sammen med den andre hytteeieren å få utbetalt tilkoblings-avgiften. Vi mener det må være vi som skal ha utbetalt denne avgiften, da vi har kjøpt og eier eiendommen nå. Det er ikke nevnt noe om denne avgiften i kjøpekontrakten. ::A.L.H
Vi har sett på din henvendelse og kan komme med følgende tilbakemelding basert på ovennevnte info:
Vi forstår din henvendelse dit hen at den forrige hytteeieren nå krever å få tilkoblingsavgiften som hytteeier nr.3 må ut med, fordi det var forrige eier som bygget renseanlegget og de utgiftene det medførte. Du informerer om at det ikke står noe om avgiften i kjøpekontrakten. Sånn vi forstår det har dere overtatt hytta med tomt og det som måtte følge til av rettigheter og plikter i forhold til denne. Dersom renseanlegget må sies å være en del av eiendommen som tilhører hytta, skal denne avgiften tilfalle dere som nye eiere. Ut i fra det som kommer fram av informasjon her er det ingenting som tyder på at renseanlegget ikke fulgte med som en del av eiendommen.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
v/adv.flm Marianne Frydenlund
Innsendt av: anonym, 07.12.2009
Min samboer er polsk og holder på med høyere utdannelse i Norge. Jeg selv er norsk og har en god jobb med grei inntekt. Så lenge hun har studie plass har hun oppholdtstillatelse og trygderettigheter. Men nå er hun blitt gravid og må trolig utsette det siste året på skolen, noe som igjen fører til at hun ikke får vanlig oppholdstillatelse til neste skoleår. Det blir jo umulig å ta det siste vanskeligste året med en nyfødt unge. Hva skal vi gjøre og hvilke regler gjelder, evt hvem skal vi snakke med?
Dine spørsmål reguleres av Utlendingsloven og av Utlendingsforskriften. Imidlertid gjelder det særregler for borgere omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, se Utlendingslovens kap . 8 og Utlendingsforskriftens §§ 172 til 196. Polen er medlem i EU, og din polske samboer faller følgelig inn under disse særregler. Det stilles som hovedregel færre og mindre strenge vilkår for innvilgelse av oppholdstillatelse o.l. for borgere som faller inn under disse særreglene.
Det finnes ulike alternativer for at din samboer, og deres ufødte barn, skal kunne bli værende i Norge. Hvilke alternativer som er mest praktisk for dere avhenger av deres nærmere situasjon, og hvilke ønsker dere har. Det vil føre for langt å gjennomgå disse alternativer her, uten nærmere informasjon fra dere. Det er derfor å anbefale at dere tar kontakt med undertegnede for ytterligere bistand, slik at vi kan gi dere en grundig vurdering av deres konkrete situasjon.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis
Advokatfullmektig Heidi Olsen-Nalum
Tlf.: 22 40 23 02
Innsendt av: siw, 07.12.2009
Min far døde for 20 år siden og min mor har ikke gitt oss tre søsken noen arv. Hun har nå begynt å ta opp lån for å dra på sydenturer og bytter ut bil 2.hvert år. Hun betaler bare renter på lån. Vi barna får arve det som er igjen sier hun. Har vi søsken noe krav på å få farsarv nå? Hun sitter i uskiftet bo. Mine foreldre var gift og hun var gjeldsfri for 5 år siden.
Vi har nå sett nærmere på din henvendelse og kan gi følgende tilbakemelding basert på informasjonen ovenfor.
Det er nok slik at ingen har krav på arveforskudd, ei heller fra sine foreldre. Når en enke sitter i uskiftet bo, overtar hun hele boet etter avdøde med tilnærmet full rådighet. Arvingenes rettigheter blir først aktuelle når uskifteboet skal skiftes, som regel etter enkens/lengstlevendes død.
I uskiftet bo kan lengstlevende ektefelle i utgangspunktet disponere over alle midlene i boet som om de var hans eller hennes egne. Arveloven setter imidlertid visse grenser, men disse gjelder forbud mot overdragelse av fast eiendom og andre gaver som står i misforhold til boets verdier uten samtykke fra arvingene. Det er arvelovens §§ 19 og 21 som regulerer disse unntakene. Når det gjelder arveloven § 19 er det antatt i rettspraksis at grensen for hva som anses som å stå i ”misforhold” går ved gaver som representerer ca. 20-25% av formuen i boet.
Dette innebærer at din mor har full råderett over uskifteboet med de begrensninger som ligger i unntakene nevnt over. Hun kan altså ikke råde fritt over fast eiendom, men ellers kan hun dra på ferie og ellers bruke pengene som hun ønsker.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
v/adv.flm Marianne Frydenlund
Innsendt av: Gunnar Staale Sande, 07.12.2009
Er gjeldsforsikring obligatorisk, og når ble dette innført?
Hei
Jeg går ut fra at du sikter til at banken har stilt krav om at dere tegner gjeldsforsikring for at de skal innvilge det omsøkte lånet. I så tilfelle er dette et krav banken stiller basert på en risikovurdering av låneforholdet. Det er så vidt meg bekjent ikke noe generelt krav om gjeldsforsikring ved opptak av lån i norske banker.
Dersom dere ikke ønsker å tegne gjeldsforsikring, og deres nåværende bank ikke er villige til å yte lånet uten at forsikringen tegnes, vil jeg anbefale dere å innhente tilbud fra konkurrerende banker. Kanskje er de villige til å tilby dere lånet uten forsikring.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
Torstein Bjørkgård
Advokatfullmektig
Innsendt av: anonym, 07.12.2009
Henvendelse fra E. Gard vedrørende arv m.m. Din henvendelse inneholder for mange personlige opplysninger til at vi ønsker å publisere svaret her, men vi tar direkte kontakt med deg på telefon. Med vennlig hilsen Advokatfirmaet Legalis AS
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
v/adv.flm Marianne Frydenlund
Innsendt av: Frustert "frue" 40+, 06.12.2009
Jeg og min samboer er i ferd med å flytte fra hverandre etter nærmere 10 år. Vi har 2 felles barn og ingen skriftlig avtale. Boligen vi bor i ble kjøpt etter at samboerforholdet startet og jeg investerte pengene etter salg av tidligere leilighet. Det har hele tiden vært kun jeg som har betalt på lånet (og alle andre faste utgifter til boligen), og det er kun jeg som har skrevet under på lånedokumentene. Han har i lange perioder vært arbeidsledig og har heller ikke i dag egen selvstendig økonomi. Jeg ønsker å behandle ham på en ordentlig måte, men ønsker å vite hva slags (økonomiske og andre) rettigheter han har ved et brudd. Jeg ønsker å bli boende i boligen med barna, men vet at det blir vanskelig for ham å finne noe eget..
I din henvendelse til oss gjelder spørsmål vedrørende det økonomiske oppgjøret etter endt samliv.
Utgangspunktet i norsk rett er at hver av samboerne tar med seg sine eiendeler og personlig gjeld ut av samboerskapet. Når samlivet oppfører og oppgjør skal finne sted, vil det altså være sentralt å avgjøre eierforholdet og gjeldsansvaret mellom partene.
I norsk rett er det vanlig og skille mellom to typer eierforhold: eneeie og sameie. Eneeie betyr at kun den ene parten er eier av gjenstanden, mens sameie betyr at partene eier gjenstanden i fellesskap. Eiendeler som er den enkelte samboers eneeie vil vedkommende i utgangspunktet kunne ta med seg ut av samboerskapet uten å måtte dele med den andre parten. Hvor det foreligger sameie mellom partene må sameiet ved samlivsbruddet oppløses. Dette skjer enten ved salg eller ved at den ene kjøper ut den andre. Hvor stor sameieandel samboerne eier vil være avgjørende for hvor stor økonomisk andel hver av dem har krav på å ta med seg ut av samboerskapet. Utgangspunktet er at dersom det ikke foreligger holdepunkter for annet, er sameierne eier av en like stor andel. Forhold som kan gi grunnlag for en annen sameiebrøk enn hovedregelen vil være den enkeltes direkte og indirekte bidrag.
Hovedregelen i norsk rett er at eierforholdet mellom partene ikke berøres av at partene inngår samboerskap. Dette betyr at partene ikke automatisk blir sameier i den andres eneeie, men at tidligere eierforhold består. For at sameie skal oppstå må det enten foreligge avtale mellom partene eller andre forhold som tilsier at vedkommende skal ha opparbeidet seg en sameieandel.
I din henvendelse spør du også om hvilke andre rettigheter din tidligere samboer vil ha ved et samlivsbrudd. Det er noe uklart for oss hva du her sikter til. Men vi kan ut fra dine opplysninger vise til at han som far til dine to barn vil ha rett til samvær med barna, jf reglene i barneloven.
Vi håper du har fått svar på dine spørsmål. Skulle noe være uklart eller ønsker du ytterligere bistand i saken, kan du kontakte undertegnede.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
Advflm. A. Désirée Bjørne-Larsen
E-post: desiree.bjorne-larsen@legalis.no
Skriv svaret her
Innsendt av: Jon, 05.12.2009
Jeg er adoptert, men har i dag ingen kontakt med min adoptivfamilie. Min adoptivmor sitter i dag i uskiftet bo etter min adoptivfar. Mine adoptivforeldre har også egne biologiske barn, og jeg har grunn til å tro at min adoptivmor så langt det er mulig vil forsøke å sørge for at hennes egne barn arver mest mulig og jeg minst mulig. Da hun nå er gammel og skrøpelig, tenker jeg på hvordan jeg skal forholde meg den dagen hun er borte. Jeg regner ikke med noen imøtekommenhet fra mine adoptivsøsken. Bør man i en slik situasjon be om offentlig skifte? Risikerer man noe ved å be om off. skifte? Fins det situasjoner der man bør unngå off. skifte? På forhånd takk.
Skriv svaret her
Din henvendelse til oss gjelder spørsmål tilknyttet offentlig skifte.
Som du synes å være klar over vil du som adoptivbarn ha samme rettighet til arv som dine adoptivforeldres biologiske barn. Dette følger av adopsjonslovens regler.
Skifte av et dødsbo kan skje på to ulike måter, enten gjennom privat skifte eller offentlig skifte. Privat skifte forutsetter at minst en av avdødes arvinger påtar seg ansvart for de forpliktelser som påhvilte avdøde (herunder gjeld). Offentlig skifte kan kreves av avdødes arvinger så lenge det private skiftet ikke er avsluttet. Offentlig skifte kan også kreves dersom arvingene ikke innen ett år etter dødsfallet har mottatt den ting eller sum han skal ha. Når det har gått mer enn tre år siden arvelateren døde, bortfaller retten til å kreve offentlig skifte. Hvor gjenlevende ektefelle har sittet i uskiftet bo, løper fristen fra det tidspunkt retten til uskifte opphørte.
Den som krever offentlig skifte må stille sikkerhet for skifteomkostningene før offentlig skifte blir åpnet. Retten fastsetter sikkerhetens størrelse og vil normalt ligge på et sted mellom kroner 25 000,- og 30 000,-. Sikkerhetsstillelse kan unnlates hvor det er utvilsomt at boets midler er tilstrekkelig til å dekke skifteomkostningen.
Ved offentlig skifte vil det bli oppnevnt en bobestyrer som vil forsøke å få partene til å enes. Dersom enighet ikke oppnås må det tas ut skiftetvist for tingretten, og det vil påløpe ytterligere kostnader.
Ulempene med offentlig skifte er kostnadene som vil påløpe. Derimot vil offentlig skifte kunne være et godt alternativ hvor arvingene ikke blir enige om delingen eller man som arving ikke har tiltro til den som har påtatt seg det private skifte.
Vårt råd vil være å forsøke å skifte privat eventuelt ved hjelp av en felles advokat. Vårt kontor bistår med dette.
Vi håper ovennevnte ga deg svar på dine spørsmål. Dersom noe skulle være uklart kan du ta kontakt med undertegnede.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
Advflm. A. Désirée Bjørne-Larsen
E-post: desiree.bjorne-larsen@legalis.no
Innsendt av: anonym, 05.12.2009
Hei! Når jeg og ekskona flyttet fra hverandre lot jeg henne "få" foreldreansvaret for begge våre barn slik at hun kunne få maks uttelling på barnetrygd osv - dette for å sikre at hun klarte å sitte med leiligheten i nærheten av min nye bolig. Jeg har altså latt henne få det juridiske ansvaret (selv om jeg ikke visste at det var det det var - at jeg kun satt igjen med "samværsrett" til mine egne barn ante jeg ikke) til tross for at barna har vært, og er, like mye hos meg som hos henne (i praksis deler vi samværet 50/50). Det er nå nylig gått opp for meg at ordningen vi har hatt gjør at jeg sitter igjen med "skjegget fullt av postkasser" hvis hun bestemmer seg for å flytte og skifte skole til barna o.l. Hva kan jeg gjøre for å få delt foreldreansvar for de to barna mine?
Vi har sett på henvendelsen din og kan komme med følgende tilbakemelding:
Foreldreansvaret er nedfelt i barnelovens § 34. De som er eller har vært gifte har i utgangspunktet foreldreansvaret sammen for felles barn. Man kan likevel avtale når man skiller seg, at den ene skal ha ansvaret alene eller at partene skal dele foreldreansvaret. I deres tilfelle har dere avtalt at moren skal ha foreldreansvaret alene. Du ønsker nå å forandre på dette slik at dere får delt foreldreansvar. På denne måten vil store avgjørelser for barna måtte tas av dere begge i fellesskap, samt at skole og barnehage og andre offentlige instanser skal forholde seg til begge parter.
Av de opplysningene du har gitt er det ingenting som skulle tilsi at dere ikke skulle ha delt omsorg. Du kan derfor sende forslag til ny avtale hvor du ber om delt omsorg. Går moren til barna dine med på dette må dere sende melding om dette til folkeregisteret i tillegg til å inngå en ny avtale dere imellom. Dersom hun ikke går med på det, er måten å få tilbake foreldreretten på å gå veien om rettssystemet ved å ta ut stevning. Selv om vi ikke kan garantere noe utfall, vil vi nevne at det skal veldig mye til for at tingretten ikke idømmer delt foreldreomsorg når partene har vært gift.
Vi hos Legalis kan hjelpe deg med å sette opp forslag til ny avtale om foreldreansvar og samværsrett, og vi kan hjelpe deg med å ta ut stevning for retten dersom dette blir aktuelt. I slike barnefordelingssaker har man under visse forutsetninger krav på fri rettshjelp i henhold til rettshjelpsloven. Vi vil undersøke om du oppfyller vilkårene og søke om dette for deg. Ta direkte kontakt med undertegnede for ytterligere bistand,
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
v/adv.flm Marianne Frydenlund
marianne.frydenlund@legalis.no
Innsendt av: anonym, 05.12.2009
Hei. Undertegnede har bygd et ordinært standard bolighus fra Hellvik hus (katalog hus) med grunnflate 114m2 - gulvareal 193,5m2 i horten kommune (2002). De senere årene har vi opplevd en vanvittig økning på de kommunale avgiftene - flere 100 % siste årene. I 2009 hevder/mener Horten kommune at vi skal betale totalt 32.403,80 i kommunale avgifter. Vi betalte kr 13.719,50 på de samme kommunale avgifter i 2008. Vi stiller oss undrende til den kraftige økningen - men vi møter et byråkrati som er umulig å komme frem med våre synspunkter - innad og blant kommunens innbyggere opplever vi i tillegg forskjellig tolkning av aviftsbestemmelsene og det er urettferdigheter i avgiftsfastsettingen. Hjelp! ::
I henhold til lov om kommunale vann og kloakkavgifter § 3 er det kommunen som i forskrift bestemmer størrelsen på gebyrene. Uten flere opplysninger om boligen og hvilke avgifter som har økt har vi ingen forutsetning for å gi en vurdering av om beløpet er høyt eller ikke. Vi vil derfor be deg ta kontakt med oss dersom du ønsker en konkret vurdering i din sak.
Ved å følge denne linken kommer du til din kommunes forskrifter om avgifter:
http://horten.kommune.no/kunde/filer/Betalingssatser%202009%20-%20Horten%20kommune.pdf
Fra side 20 og utover står hovedlinjene for avgifter for vann, kloakk, feiing osv.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
v/adv. flm Marianne Frydenlund
marianne.frydenlund@legalis.no
Innsendt av: anonym, 03.12.2009
Vi er et ektepar (gift over 20 år) med to voksne barn hver fra tidligere forhold. Hva kan vi gjøre for at lengstlevende skal sitte igjen med mest mulig?
En ektefelle har etter loven en arverett til ¼ av det førsteavdøde etterlater seg, men minimum 4 ganger grunnbeløpet i Folketrygden, som pr i dag utgjør kr. 291 524. Gjenlevende ektefelle kan også velge å sitte i uskiftet bo med felles arvinger, men dersom førsteavdøde hadde barn fra et tidligere forhold, det som i loven betegnes som særkullsbarn, er det et krav etter loven at disse må samtykke. Et slikt samtykke kan innhentes på forhånd, ved at særkullsbarna undertegner en erklæring. Å sitte i uskifte innebærer at lengstlevende forvalter boet som en eier, med noen begrensninger i muligheten til å gi ut gaver. Særkullsbarna kan også betinge større begrensninger i sitt samtykke.
Dersom særkullsbarna ikke samtykker til uskifte, kan dere testamentere til fordel for hverandre. Barna vil ha krav på 2/3 av det dere etterlater dere (oppad begrenset til kr. 1 000 000 til hvert barn), det overskytende kan disponeres over ved testament. Det er ikke mulig å begrense barnas arverett ytterligere.
Det foreslås derfor at dere prater med barna og undersøker om de kan være villige til å gi et samtykke til at den lengstlevende av dere får sitte i uskiftet bo. Dere kan i tillegg opprette et testament, hvor det inntas en forutsetning om uskifte, men hvor dere også disponerer 1/3 til fordel for hverandre for det tilfellet at barna ikke samtykker til uskifte.
Dersom dere ønsker bistand til å opprette et testament, kan vi være behjelpelige med dette.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
Tove Berggaard
Advokatfullmektig
E-post: tove.berggaard@legalis.no
Innsendt av: anonym, 03.12.2009
Hei Vi er søsken som arvet hytte etter våres mor for snart 11 år siden.Der er en av oss som ikke vært med og betale faste utgifter/vedlikehold i disse årene, hva kan vi andre gjøre! Kan denne parts eider del tvangs selges og ikke betalte utgifter trekkes fra! Takker for svar.
Det er et vilkår etter sameieloven at sameierne bærer faste kostnader og nødvendige vedlikeholdsutgifter tilknyttet sameietingen. Øvrige utgifter skal bæres av partene etter den nytten de får av denne.
Det er dessverre ingen konkret hjemmel i loven for å kreve inn utlegg fra de øvrige sameierne, og man må derfor fremsette krav om regress på bakgrunn av de regler om utgiftsfordeling som det er redegjort for. Dersom skyldneren ikke imøtekommer kravet, må man i verste fall gå veien om domstolene for å få fastslått at man har et krav; en dom vil være gjenstand for tvangsfullbyrdelse gjennom utlegg hos namsmannen, og utlegg kan eventuelt tas i skyldnerens sameiepart. Merk at den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år, og det vil således være vanskelig å få regress for krav oppstått tidligere enn dette.
Hver av sameierne kan kreve sameiet oppløst, og hytta må da selges gjennom namsmyndighetene. Dette er ofte en kostbar og tidkrevende prosess. Hver av sameierne har da en forkjøpsrett, og den som inngir høyest bud får tilslaget. Det finnes også hjemmel for å tvangsutløse en av sameierne, men det er da et vilkår at denne har brukt sin rådighet over sameiegjenstanden på en slik måte at dette har vært til skade eller ulempe for de øvrige. Det er usikkert om et slikt tilfelle som det foreliggende vil gi rett til å kreve tvangsutløsning, da sameieren ikke har misbrukt rådigheten sin, men snarere unnlatt å betale sin andel av utgiftene.
Det foreslås at dere fremmer krav om regress for påløpte utgifter, med varsel om tvangsfullbyrdelse dersom kravet ikke innfris. Vi ber dere ta kontakt dersom dere ønsker bistand i denne forbindelse.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
Tove Berggaard
Advokatfullmektig
E-post: tove.berggaard@legalis.no
Innsendt av: Aviking, 03.12.2009
Jeg har lest i Kommentarutgave 1 s.249 at man på sin "tilleggsdel", som en hage, har man bestemmelsesrett til å "endre tomten" ved feks. "bygging av svømmebasseng eller dukkestue", uten tillatelse fra styret eller sameiermøtet. Jeg har ikke vært i stand til å finne definisjon for dukkestue, ei heller har teknisk etat i vår kommune kommet med et svar på dette, så hvem bestemmer da hvilke rettigheter man har til sin tilleggsdel i slike tilfeller hvor det kunn snakkes om "innstallasjonens vesentlige betydning for helhetspreget", når det som i vårt tilfelle kun er en eller to seksjoner som kan se tiltaket, og da ved å lene seg langt ut av vinduet. Utenfra er det kun brukere av tursti som kan se det? Tiltaket er av en type som kommunens nettside betegner som "tiltak uten søknads- eller rapporteringsplikt". Dette spørsmålet har forøvrig interesse i et annet sameie hvor våre barn har en seksjon, og hvor det er ønskelig å utnytte tilleggsdel til en bod innenfor de samme parametre som nevnt over, men hvor sameiet kun består av fire seksjoner hvor derfor 2/3 regelen er vanskelig å få til å virke, om dette krav skal gjelde.
Lov om eierseksjon gjelder dersom du eier en leilighet/ bolig, som er part i sameie (selveierleilighet, eierseksjon eller lignende betegnelse). Juridisk sett er man sameier i bygningsmassen med tilhørende tomt, samtidig som at man har en eksklusiv bruksrett til sin seksjon (hoveddel og tilleggsdel). Eierseksjonsloven regulerer de enkelte sameieres rettigheter og plikter i forhold til sameierne og selve sameiet når man eier en seksjon.
Når det gjelder den faktiske bruken av hver enkelt seksjon, står den enkelte sameier svært fritt. Man kan pusse opp, bytte bad eller kjøkken og ellers gjøre de inngrep man ønsker, så fremt dette ikke er til sjenanse for de andre sameierne, det ikke er strid med sameiets formål eller ellers vedtektsstridig. Dersom man har en tilleggsdel til sin seksjon (for eksempel en bod, kjellerrom, en hageflekk eller lignende) råder man over denne på samme måte som man gjør over hoveddelen (boligen).
Utearealer, boder og andre rom som ikke er gjort til tilleggsdel i noen bruksenhet, er fellesarealer, selv om en seksjonseier har vedtektsbestemt midlertidig enerett til bruk. Fellesarealene kan brukes av den enkelte sameier "til det de er beregnet eller vanlig brukt til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene". Bruken må imidlertid ikke være til sjenanse for de andre sameierne.
Når det gjelder forholdet mellom sameierne og råderetten til seksjonen heter det i § 19:
"Den enkelte sameier har enerett til bruk av sin bruksenhet [hoveddel og tilleggsdel] og rett til å nytte fellesarealer til det de er beregnet eller vanlig brukt til og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.
Bruken av bruksenheten og fellesarealene må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere. Bruksenheten må bare nyttes i samsvar med forholdet." (vår redigering)
Etter dette ser vi at hovedhensynet er at sameierne må ta hensyn til hverandre og ikke sette opp installasjoner som er til sjenanse for andre. Det er en subjektiv oppfatning hva som anses som sjenerende. Er man usikker, er det å anbefale å forhøre seg med styret eller sameiermøte som kan uttale seg i den forbindelse.
Når det er snakk om 2/3 flertall kreves dette kun ved snakk om ombygning og omgjøring av arealer, kjøp og salg av fast eiendom, rettslige disposisjoner, samtykke til reseksjonering o.s.v. I § 37 fremgår nærmere regler om sameiermøtets vedtak. Det hitsettes:
”I sameier som bare inneholder boligseksjoner, regnes flertallet etter antall boligseksjoner, slik at hver seksjon gir én stemme. I andre sameier regnes flertallet etter sameiebrøk om ikke annet er fastsatt i vedtektene med tilslutning fra de sameiere det gjelder.
Ved opptelling av stemmer anses blanke stemmer som ikke avgitt. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning.”
Hvordan man løser dette med 2/3 flertall i et sameie som består av fire seksjoner vil altså avhenge av hvordan sameiet regner flertallet; etter seksjoner eller etter sameiebrøker. Står stemmene likt, skal saken løses ved loddtrekning.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis
Karianne Listerud
advokat
Innsendt av: Aviking, 03.12.2009
Det har i vårt sameie blitt bygget et underjordisk anlegg hvor plassene er definert som "tilleggsdeler til de seksjoner som velger å kjøpe slike". Mao er det ingen tvang om å kjøpe, har aldri vært prosjektert slik. Under planleggingsstadiet ble det gitt et tilsagn fra samtlige sameiere til å starte prosjekteringen av anlegget uten binding, dvs. det ble ikke avkrevet sameierne en plikt til å kjøpe plass i parkkeringsanlegget. Prosjekteringsarbeidet krevde midler og det ble to ganger pålagt sameierne en innbetaling av slike midler. Da arbeidet med anlegget var ferdig, ble omkringliggende fellesarealer, som ble benyttet til henlegging av masse og parkering av maskiner, gitt en utbedring og forbedring som ble fordelt på samtlige sameiere, uansett om de kjøpte plasser eller ikke, etter sameiebrøken. I vårt tilfelle valgte vi å avstå fra å kjøpe plasser i anlegget av forskjellige grunner, hvilket ble akseptert, da anlegget ble fulltegnet uten oss, men så er mitt spørsmål flgende: Bør ikke vi som ikke har nytte av anlegget få tilbakebetalt vårt bidrag til prosjekteringsarbeidet?
I eierseksjonslovens § 30 fremgår det at en slik utbygging som er foretatt i deres tilfelle skal behandles i sameiemøtet. Det kreves minst to tredjedeler av de avgitte stemmer for at en beslutning om å bygge et parkeringsanlegg er gyldig.
Når det gjelder deres spørsmål om å få tilbakebetalt deres bidrag til prosjekteringsarbeidet, vil det avhenge av nærmere konkrete forhold. Hva ble behandlet på sameiemøtet før prosjekteringen ble i gangsatt og var det gitt tilstrekkelig informasjon om de følger som byggingen ga?
Alle sameiere har rett til å delta på sameiermøtet og når det gjelder sameiemøtets vedtak, fremgår det i eierseksjonslovens § 37 at sameiere som inneholder boligseksjoner skal regne flertallet etter antall boligseksjoner, slik at hver seksjon gir en stemme.
Dersom det er slik at sameiemøtet gyldig har besluttet med 2/3 flertall å igangsettes prosjektet med de kostnader det følger, vil sameierne være bundet av den beslutningen selv om de ikke er enige i selve beslutningen. Det foreligger i eierseksjonsloven § 30 ingen begrensning når det gjelder omfanget av de tiltak som kan vedtas med 2/3 flertall, men den enkelte sameier kan motsette seg gjennomføring av tiltaket hvis vedtaket er i strid med § 32 om mindretallsvern . I denne fremgår det:
”Sameiermøtet, styret eller andre som etter § 43 representerer sameiet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameieres bekostning”.
Bestemmelsen bygger på alminnelige prinsipper om forbud mot vedtak som er diskriminerende.
Videre kan en sameier motsette seg dersom det av andre grunner kommer i konflikt med alminnelige rettferds- og likhetsprinsipper.
Det vil altså bli en konkret vurdering hvorvidt dere kan kreve tilbakebetalt deres utgifter til prosjektarbeidet, ut ifra hva som ble vedtatt av styret og hvorvidt dette kan sies å falle inn under bestemmelsen i § 32. Dersom dere ønsker en slik nærmere vurdering, ber vi dere ta kontakt med vårt kontor for ytterligere bistand.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis
Karianne Listerud
advokat
Innsendt av: anonym, 03.12.2009
Hei, Jeg overtok en fritidseiendom/hus for noen år tilbake fra min mor. Jeg og min bror ble enige om en verdi som "rimelig" for overtakelse. Vi sendte inn dokumenter som underlag til beregning av arveavgift. På skjøtet som ble tinglyst står min mor med bruksrett. Dette ble brukt som argument fra skattemyndighetene på at eiendommen ikke er reelt overdratt og ber oss komme tilbake når dette forholdet endres. Hva bør vi gjøre for både å tilfredstille hensyn til mors bruksrett og mulighet til å få gjort opp ift overdragelse. Skal/kan vi skrive en privat avtale og samtidig slette/endre tinglyst bruksrett? Hva med de endring i satser for beregning av arveavgift, vil de komme til anvendelse, eller vil gamle satser måtte benyttes siden "reell" overdragelse skjedde for noen år tilbake ?
I henhold til skatteetatens regler kan en bruksrett ikke overstige 50 % ellers vil ikke overdragelsen anses å være reell. Ved en boligeiendom kan derfor din mor ha bruksrett til mindre en 50 % av arealet; det øvrige må du benytte selv. Ved fritidseiendommer er det av skatteetaten beregnet en årlig bruk av eiendommen på 8 uker, og din mor kan derfor ikke betinge seg bruksrett til mer enn 4 uker.
Dere kan derfor endre bruksrettens omfang, for å kunne nyte godt av en lavere markedsverdi (og dermed arveavgiftsgrunnlag) som dette medfører. Bruksretten må da tinglyses på nytt på skjøtet, og bruksrettens verdi blir beregnet fra endringen. Det kan i et slikt tilfelle være lurt å sette opp en avtale vedrørende bruksretten, som sendes inn til skattemyndighetene.
Eventuelt må overdragelsen innberettes når din mor faller fra. Du må da betale arveavgift av den fulle markedsverdi på det tidspunktet dette skjer, da overdragelsen anses å være reell fra dette tidspunkt. Arveavgiften blir beregnet etter gjeldende satser på samme tidspunkt.
Vi ber dere ta kontakt dersom dere ønsker bistand til å endre avtalen. Ved spørsmål kan også skatteetaten kontaktes.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
Tove Berggaard
Advokatfullmektig
E-post: tove.berggaard@legalis.no
Innsendt av: Anonym, 03.12.2009
Vi bor på gård,som vi kjøpte i 1980.Vi giftet oss i 1981,og vi har felleseie. Gården,traktorer,bil,og alt av verdier står i min manns navn.Jeg er kun "medeier" i gjelden som hører til.Hva vil skje med meg hvis han går bort først?Regner jo med at alt må føres over i mitt navn da,men det er vel mye styr i tillegg til mye ekstra kostnader?Min mann vil gjerne at vi skal gjøre det nå, men det koster sikkert også masse penger å ordne f.eks mitt navn på skjøtene....
Skriv svaret her
Vi har nå sett nærmere på din problemstilling og kan komme med følgende tilbakemelding:
1. Ektefellearv:
Du opplyser at du og din ektemann har felleseie. Etter arveloven § 6 har den gjenlevende ektefelle krav på en firedel av arven, eller minimum et beløp som tilsvarer 4 ganger folketrygdens grunnbeløp når det er livsarvinger etter arvelateren.
Har arvelateren (den avdøde) barn har disse krav på en plikdelsarv. Dette følger av arveloven § 29.
2. Uskifte:
Som ektefeller har dere en rett til å sitte i uskiftet bo med førstavdøde ektefelles arvinger.
Å sitte i uskiftet bo vil si at den lengstlevende ektefellen kan bli sittende med alt ektefellene eide, uten å måtte skifte med arvingene til den avdøde ektefellen. Uskifte betyr således at selve arvefallet har funnet sted, men at skiftet (fordelingen av eiendelene) blir utsatt til den lengstlevende ektefellen dør.
Den som sitter i uskiftet bo, disponerer i utgangspunktet som vedkommende vil over hele boet, og innebærer en svært viktig rettighet for lengstlevende ektefelle. Vedkommende kan likevel ikke gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til formuen i boet. I tillegg har arveloven begrensninger i forhold til den gjenlevende ektefelle sin rett til å testamentere over de verdier og eiendeler som er i det uskiftede boet.
Hovedregelen er at den gjenlevende ektefelle skal kunne ta over felleseie og sitte i uskiftet bo. Har man særkullsbarn, dvs. barn på hver sin side, er det imidlertid et krav i arveloven § 10 om samtykke fra særkullsbarna. Vi mangler opplysninger om du og din mann har barn på hver deres side.
Vi håper dette ga svar på dine spørsmål. Skulle du ha behov for ytterligere juridisk bistand er det bare å ta kontakt med oss.
Innsendt av: anonym, 03.12.2009
Vi er gifte og har barn på hver vår kant. Vi har kjøpt hus sammen, men jeg solgte min leilighet og investerte i huset. Hvordan skal vi "ordne" boet og arv??
Dersom dere ikke allerede har gjort dette, bør dere avklare hvilken sameiebrøk dere skal ha i huset, på bakgrunn av de innskuddene dere har gjort. Dette kan nedfelles i en avtale, men bør uansett tinglyses hos Statens Kartverk.
Dette medfører at dere har fastsatt hvem som eier hva, hvilket får betydning for hva særkullsbarna arver. Når det gjelder spørsmålet om hvordan ektefellen stilles i forhold til særkullsbarna, vises det til svar gitt under henvendelsen ”Arv”.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
Tove Berggaard
Advokatfullmektig
E-post: tove.berggaard@legalis.no
Innsendt av: Jan, 02.12.2009
Jeg har skrevet en kontrakt med min datter og svigersønn.der jeg kjøper deres bygslet tomt kjøpesum er avtalt.Betingelse var at vi fikk tillatelse av kommunen til å rive det gamle huset og bygge nytt,det har vi nå fått. Hvem skal jeg velge til å ordne det (rimeligst og sikkert) Jeg må ha tinglyst kontrakt.Det er vel rimeligst å tinglyse før jeg bygger på tomten?
Hei
For å ta det siste spørsmålet først. Det er rimeligst å tinglyse før dere bygger på tomten. Da vil normalt salgsverdien av tomten være lavere, og det påløper mindre dokumentavgift.
Du bør søke bistand hos en advokat eller eiendomsmegler for å gjennomføre dette. Det er en del papirarbeid som må gjennomføres og dersom kjøpesummen skal lånefinansieres må også oppgjøret gjøres gjennom advokatens eller meglerens klientkonto. Vi kan bistå dere med dette, og dere vil selvfølgelig få Norsk Familieøkonomis rabatterte timepris på oppdraget. Ta direkte kontakt med undertegnede på tlf 22 40 23 14 for videre bistand.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
Torstein Bjørkgård
Advokatfullmektig
Innsendt av: Lykkesliten, 02.12.2009
Vi har en gjeld på rundt 2.5 mill - hvor mye mer må vi budsjettere med i økte låneutgifter i 2010?
Hei
Dette er et godt spørsmål som jeg dessverre ikke har forutsetninger for å svare på. Det er mange som mener mye om renteutviklingen, og som helt sikkert er bedre skikket til å spå enn meg. Dere kan for eksempel ta kontakt med banken deres for å se nærmere på dette.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
Torstein Bjørkgård
Advokatfullmektig
Innsendt av: morten, 02.12.2009
Jeg bor i en tomannsbolig og har kjøpt den andre leieligheten i huset. denne har jeg nå leid ut hva lønner seg for meg å gjøre? 1. i følge kommunen kan jeg melde om bruksendring og gjøre om huset til en bolig med et bruksnummer. 2. eller så kan jeg ha to bruksnummer men da blir det inntektsskatt på utleie. 3. jeg kan vente med bruksendring til januar, men vil jeg da få utgiftsført kostnader ved kjøp?
Ditt spørsmål vedrører skattemessige forhold. Vi trenger noe mer informasjon fra deg for at vi kan gi deg noe konkret svar. Vi anbefaler at du tar kontakt med skatteetaten eller så kan du ringe advokat Henrik Jensen ved vårt kontor for å se om vi kan bistå deg med å løse ditt juridiske spørsmål.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis
Telefon 22402300
Innsendt av: khm@dabb.no, 02.12.2009
Som besteforeldre ønsker vi å gi gave/spare til våre barnebarn. Hvordan er bestemåten å gjøre det på, slik at staten ikke "stikker av" med en stor del (arv)? Kan aksjefond være brukbart slik at det er mulighet for maksimalt lån/stipend fra Statens Lånekasse? På forhånd takk!
Vi forstår deres spørsmål slik at når dere skriver at staten ikke skal ”stikke av” med stor del, så mener dere arveavgift.
I henhold til arveavgiftsloven kan besteforeldre nå gi gaver opp til ½ G hvert år, til hvert barn og hvert barnebarn uten at gavene er arveavgiftspliktige. ½ G er i dag 36 440,50 kroner, slik at for eksempel to foreldre/besteforeldre kan gi til sammen over 72 881 kroner hvert år til hvert av deres barn. I løpet av få år kan man derfor overføre store verdier til neste generasjon uten å utløse arveavgift.
Det er visse begrensninger i denne bestemmelsen. For å unngå arveavgift kan gaven ikke investeres i unoterte aksjer eller andre ikke børsnoterte verdipapirer, fast eiendom eller innbetaling til forsikring.
Gaver som gis til umyndige barn og barnebarn skal i utgangspunktet forvaltes av overformynderi såfremt gaven er over kr 75 000. Man kan unngå dette dersom man ved gaveerklæring oppnevner foreldrene (vergene) som disponenter av gaven.
Videre når det gjelder rett til lån og stipend i lånekassen, vil en formue for deres barnebarn kunne påvirke det. Det er viktig å være klar over at dersom barnebarnas nettoformue overstigerkr 253 932 (beløpet gjelder enslig student for året 2009)reduseres deres rett til stipend fra Lånekassen betydelig.
Løsningen kan være at man sparer i eget navn og overfører midler opp til ½ G til barnebarnet hvert år frem til det er myndig evt. ferdig med å studere. På denne måten hindrer man at arveavgift slår inn og at lånekassen ikke nekter lån og stipend. Ulempen ved det er at midlene inngår da i besteforeldrenes inntekt og formue og ved dødsfall eller skilsmisse, vil midlene inngå i boet.
Ta kontakt med vårt kontor om dere skulle trenge ytterligere råd og bistand.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis
Karianne Listerud
advokat
Innsendt av: P' kaill, 02.12.2009
Er det lov til å sette opp gjerde i bytelinjen mot naboeiendom ? Er det noen regler for utforming med hensyn til høgde m.m.?
Vi har nå sett nærmere på din henvendelse, og kan komme med følgende tilbakemelding.
Når det gjelder gjerder mellom eiendomsgrenser er det en egen lov som regulerer dette; grannegjerdelova. Av denne lovens § 5 fremgår det at en nabo har rett til å ha gjerde når han betaler for det selv. Dersom gjerdet er til nytte for den naboen som ikke selv velger å sette det opp, kan man likevel kreve at naboen er med å dekke kostnadene ved gjerdet. Vilkåret er da at nytten er større enn kostnaden med å oppføre gjerdet. Videre må gjerdet settes opp på en forsvarlig måte slik at det ikke er til fare for husdyr og mennesker. § 4 har videre vilkår for hvor gjerdet skal stå, vedlikehold m.m. Utgangspunktet er at gjerdet skal stå i delelinjen:
§ 4. 1 Grannegjerde skal vera såleis laga og vedlikehalde at det ikkje er uturvande eller urimeleg til ulempe eller lyte på granneeigedom. 2
Det skal setjast i delelina, ikkje lenger inn på grannegrunnen enn på eigen grunn, og ikkje lenger inn enn 0,50 meter. Denne føresegna råkar ikkje steingard som lovleg står lenger inne på grannegrunn når denne lova tek til å gjelda. 3
Der det fell serleg vanskeleg eller dyrt å ha gjerdet i delelina, kan det setjast ved sida mot skadebot til grunneigaren.
Vi håper dette besvarte ditt spørsmål. Ta kontakt dersom du lurer på noe mer,
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
v/adv.flm Marianne Frydenlund
Innsendt av: , 02.12.2009
Nabo'n har fjernet plen og all jord i sin hage.Har byggt en "platting" helt inntil og inn i felles hekk og løfet platting 20-30 cm opp.Jeg ba han lage støttemur inntil min hage,men nei.Hvis jeg må erstatte hekk, renner stor del av min hagejord inn under hans platting. Er dette lovelig??? Han varslet meg aldri om hva han skulle gjøre.
Hei
Din nabo kan selvfølgelig ikke gjennomføre tiltak på sin eiendom som påfører din eiendom skade av betydning. Det er naboloven som her vil avgrense hva som er lovlig og ikke. Lovens § 2 sier følgende: ”Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom.”. Dersom naboens platting går ut over hva som må tillates etter denne bestemmelsen, vil det kunne gi deg rett på erstatning, eller eventuelt krav på at naboen fjerner plattingen.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
Torstein Bjørkgård
Advokatfullmektig
Innsendt av: Kloakkrotta, 02.12.2009
Etter å ha fått avklart gjeldende regler for hva "hevd" betyr, i forhold til å ha retten til å ha - og drifte/vedlikeholde en gråvannsledning fra en septiktank som går over min nabos eiendom - har jeg nå et spm vedrørende sannsynlighet for evt å vinne/tape en rettsak der jeg hevder min "rett" overfor vedkommende. Ledningen har ligget i mer enn 20 år før han kjøpte naboeiendommen og den var tilstrekkelig synlig (min påstand) på naboens eiendom til at vi mener han snakker usant når han hevder at han ikke visste om denne "heftelsen" da han selv kjøpte. Så vidt jeg vet har man en plikt til å sette seg inn i hva som evt. finnes av heftelser når man kjøper, og hvis min nabo påstår at han ikke visste om disse forholdene bør vel ikke dette gå ut over meg? Bør ikke dette evt. bli en sak mellom han og vedkommende han kjøpte av? Min nabo har krevd en urimelig sum penger av meg, i kompensasjon for "bryet" med å ha denne ledningen liggende. Hvis jeg må legge om dette røret vil det koste ca 100.000 kr, noe jeg ønsker å unngå ved å hevde min rett. Jeg vil nå skrive et brev til min nabo og fortelle hva jeg har av rettigheter og kreve at jeg får komme inn på hans grunn, som for øvrig er i fjæra - med gravemaskin for å forlenge røret ut i sjø, slik at kravene fra kommunen kan innfris og utslippstillatelsen ferdigstilles. Vi har engasjert et entreprenørfirma til å søke for oss og samme firma skal grave og forlenge røret. Da må jeg ha en tillatelse til dette fra min nabo, noe han ikke ønsker å gi oss uten videre. Hvis han nekter dette er det en sjanse for at saken fører til en rettstvist. Jeg må derfor finne ut hvor sannsynlig det er for at jeg får medhold i min påstand om at naboen lyver når han sier han ikke visste om røret da han kjøpte. Røret lå synlig fra ca flomål og ca 5 meter ned i fjæra, holdt nede vha steiner på noen steder for å unngå at det fløt opp på flo sjø. Kan dere gi noen råd til meg i den anledning?
Vi har nå sett nærmere på din henvendelse og kan komme med følgende tilbakemelding:
Det er ikke mulig for oss å si noe om utfallet av en eventuell rettssak. Ut fra opplysningene du har gitt oss synes det imidlertid som du vil kunne påberope deg reglene om hevd av bruksrett over din nabo`s eiendom .
Ved hevdet bruksrett er det retten til å fortsette bruken som tidligere som er hevdet, ikke eiendomsretten. Bruksrett er en rett til å bruke en annens ting eller eiendom. Dette kan f.eks være rett til vei over en annens grunn, eller rett til å strekke ledning over annens eiendom, som i ditt tilfelle.
Hevdstiden er 20 år for bruksrett over fast eiendom. Gjelder hevden bruksrett over annen manns eiendom som ikke viser seg av en fast tilstelling, er hevdstiden 50 år. Ut fra dine opplysninger legger vi til grunn at bruksretten på naboeeiendommen vist seg gjennom ledningen som har vært synlig, og at det har gått mer en 20 år.
Det er også et vilkår for å hevde eiendomsrett eller bruksrettigheter til fast eiendom at hevderen er i aktsom god tro. Dette kommer til uttrykk i hevdsloven § 4 der det heter at den som vet at han «ikkje eig tingen, hevdar ikkje», og at dette også gjelder for den som mangler viten om de faktiske forholdene fordi vedkommende «ikkje har vore så aktsam som han burde etter tilhøva». Den aktsomme gode troen må være til stede i hele hevdstiden, og ved sammenlegning av flere personers hevdstid må samtlige ha vært i god tro. Dersom det i hevdsperioden fremkommer opplysninger som er egnet til å frata eller rokke ved hevderens gode tro, vil det dermed ikke hjelpe denne at den gode troen i utgangspunktet var uangripelig. Motsatt kan den gode troen bli styrket jo lengre tid hevdsbruken foregår og jo tydeligere bruken manifesteres utad, uten at rette eier gjør noe for å stanse den.
Det er således et vilkår at hevderen (du/øvrige eiere av din eiendom) har vært i god tro god tro om bruksretten gjennom hele hevdsperioden. Vurderingstemaet for kravet til god tro ved bruksrettshevd er om hevderen visste eller burde vite at han ikke hadde rett til den bruken han faktisk har utøvd.
Hevding stanses ved at eieren tar ut søksmål mot hevderen. Hevd avsluttes også dersom hevderen mister tingen i mer enn to år. Hevd kan også stanses ved at hevder blir frarøvet sin gode tro, dette kan eier gjøre for eksempel ved å vise dokumenter som viser at han er rettmessig eier. Det er således din nabo som må gå til rettslige skritt i denne saken.
Med vennlig hilsen
Marianne Aarbakke
advokat
Innsendt av: anonym, 02.12.2009
Gjennom mange år har vi en nabo, som hadde avslipsrøret gjennom mitt barndomshjems- og vår iendoms gårdsplasser. Etterhver begynte det å dukke opp problemer, og i samråd med naboen, skulle jeg hjelpe han og få dekket utlegg for opprettelse av de skader vi ble påført, gjennom sin ansvarsforsikring. Men før der var jeg i kontakt med vårt forsikringsselskap for å undersøke om vi kunne få dekket utgiftene - egenandelen. Forsikringsselskapet sendte en takstmann i november 2001, og konkluderte med at skadene var ene og alene naboens ansvar, ut fra at hans private kloakkrør var defekte. Dette utslippsrøret tetnet også til stadighet, slik at naboen uten å varsle oss, eller kommunen, om at han boret et hull i vår gårdsplass's asfalt, for lettere å komme til staking. Det gikk lang tid før vi oppdaget denne kum naboen hadde satt opp. Som tidligere nevnt erkjente han på sin melding til sitt forsikringsselskap, ansvar for skadene. Naboen lovet å utbedre skadene, og det vil ha kostet han minimalt, for naboen kunne bruke gravmaskin og tyngre kjøretøy. Jeg får legge til at hele vår gårdsplass, var på det tidspunktet asfaltert. Naboens forsikringsselskap, som jeg hadde jevnlig kontakt med, ville før de tok standpunkt til erstaning, sende en takstmann. Dette var ca. høsten 2003. Konklusjonen var det samme fra hans side, om at det ikke var tvil om at det var naboens ansvar. Forsikringsselskapet til naboen opplyste i tvistesaken, at de ville innhente et kart over området. Dette oversiktskart hadde jeg i hende pga. påtenkt tilbygg på mitt barndomshjem, som jeg er hjemmelsinnehaver til. Da oppdaget jeg at den nevnte kloakk, var tegnet opp som offentlig, noe som ikke stemte, og dette ga jeg kommunen beskjed om. Da var det for sent i forhold til erstatning fra naboens forsikringsselskap. Senere sendte kommunen en avkreftelse til forsikringsselskapet, om at den ikke var offentlig, men privat. Det var en tilfeldighet som gjorde at jeg fikk rede på det, for naboen ga oss ingen beskjed. Han tenkte kun på pengene han måtte ut med. Naboens kloakk har således gjennom mange år, forurenset bakken, utenfor våre eiendommer, og kommunen påsto at de ikke kunne gjøre noe med det. De viste ikke hvilken lovhjemmel de skulle bruke overfor naboen. Tilslutt "fant" de en § i forurensingsloven, hvor naboen ble pålagt å ordne med det defekte røret. Tilslutt måtte jeg ta kontakt med advokat for å få hjelp, for nå var naboen ikke lenger å snakke til. Spørsmålet er: Kan kommunen være erstatningspliktig for de utlegg vi har hatt?
Ditt spørsmål avhenger av de reelle eierforhold hva gjelder din og din nabos eiendom.
Som du opplyser er kloakkrørene ikke offentlige, men tilhører din nabo. Som eier er det din nabo, og han alene, som er ansvarlig for den skade kloakkrørene eventuelt måtte påføre din eiendom. At kloakkrørene ved en feil har vært påtegnet et kart som offentlig, endrer ikke de reelle eierforhold, som jo er at din nabo er eier av de aktuelle kloakkrør. Disse kloakkrørene angår følgelig ikke kommunen, hva gjelder denne konkrete tvist.
Vi kan derfor ikke se at det finnes noe grunnlag for å kreve erstatning fra kommunen for de utgifter dere har blitt påført i den forbindelse.
Imidlertid synes det som om det er grunnlag for å kreve naboen for de utgifter dere er blitt påført. I den henvendelse oppgir du at dere har vært i kontakt med advokat tidligere, så vi antar at dere har fått denne side av saken vurdert. Om så ikke er tilfellet anbefaler vi at dere tar kontakt med oss for nærmere vurdering av mulig krav mot deres nabo.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis
Advokatfullmektig Heidi Olsen-Nalum
Innsendt av: Jan, 02.12.2009
Hei ! Jeg har tatt opp et boliglån i mitt navn som toppfinansiering til min sønns leilighet, grunnet hans problem med å få låne toppdelen. Min sønn skal betale hele lånet med renter og avdrag etter betalingsplan fra bank. Hvordan får jeg enklest ordnet at renter på lånet kommer til fratrekk på min sønns selvangivelse?
Så lenge det reelle låneforholdet mellom deg og banken er at du står som lånetaker, kan ikke sønnen din skrive av dette på sin selvangivelse. Vi råder deg til å ta kontakt med banken for å høre om de vil overføre lånet på din sønn, ellers er det nok slik at så lenge lånet står i ditt navn, vil ikke din sønn kunne dra nytte av dette på sin selvangivelse.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
v/adv.flm Marianne Frydenlund
Innsendt av: , 02.12.2009
Hei, I mars 2009 ble det installert en ny vannbrederen som ble utført av en rørlegger. I november røyk hele vannbrederen og det viste seg at det var på grunn av for mye salt i vann da har vi brønn hjemme. I bruksanvisning/monteringsanvisning står det klar at hvis man har en brønn må man montere en anode som hjelper å ta borte vann. Dette har rørlegger ikke gjort. Vi har tross alt betalt rørlegger for å utføre denne jobben. Nå er det vi som står med regningen for denne ny vannbrederen da er dette ikke under garanti. Hvem står ansvarlig for å betale regninge på denne ny vannbrederen? På forhånd takk.
Hei
Håndverkertjenestelovens § 5 fastslår at en tjenesteyter skal utføre oppdraget ”fagmessig og ellers vareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg.”. Videre fastslår lovens § 17 at det foreligger en mangel dersom oppdraget ikke er utført i hht. dette.
Håndverkeren har altså en plikt til å utføre oppdraget fagmessig. Det innebærer blant annet at han som fagmann må sørge for at det utstyr han installerer er faktisk vil fungere under de forutsetninger som foreligger. Dersom han kjente til at det var brønnvann på din eiendom er han forpliktet til å hensynta dette i valg av utstyr som skal monteres.
Med forbehold om at vi kun kjenner saken gjennom din fremstilling, synes det å foreligge en mangel i dette tilfellet. Du vil da etter håndverkertjenestelovens §§ 24 og 25 kunne kreve at mangelen rettes eller at rørleggeren betaler deg prisavslag tilsvarende kostnaden med å rette mangelen.
Det er imidlertid svært viktig at du reklamerer i tide. Lovens § 22 fastslår at du taper din rett til å gjøre mangelen gjeldende dersom du ikke reklamerer innen ”rimelig tid” etter at du oppdaget mangelen. Reklamasjonen bør gjøres skriftlig slik at det er dokumenterbart i ettertid.
Dersom rørleggeren bestrider kravet vil vi kunne bistå deg videre i denne saken. Ta i så fall kontakt med oss for nærmere avtale.
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Legalis AS
Torstein Bjørkgård
Advokatfullmektig